Når folk tenker på håndtering av fast avfall, forbinder de det sannsynligvis med søppel som dumpes på søppelfyllinger eller forbrennes. Mens slike aktiviteter utgjør en viktig del av prosessen, er en rekke elementer involvert i etableringen av et optimalt integrert system for håndtering av fast avfall (ISWM). For eksempel virker behandlingsteknikker for å redusere volumet og toksisiteten til fast avfall. Disse trinnene kan forvandle den til en mer praktisk form for avhending. Metoder for avfallsbehandling og avhending velges og brukes basert på form, sammensetning og mengde av avfall.
Her er de viktigste metodene for avfallsbehandling og avhending:
Termisk behandling
Termisk avfallsbehandling refererer til prosessene som bruker varme til å behandle avfallsmaterialer. Følgende er noen av de mest brukte teknikkene for behandling av termisk avfall:
Forbrenning er en av de vanligste avfallsbehandlingene. Denne tilnærmingen innebærer forbrenning av avfallsmateriale i nærvær av oksygen. Denne termiske behandlingsmetoden brukes ofte som et middel for å gjenvinne energi til elektrisitet eller oppvarming. Denne tilnærmingen har flere fordeler. Det reduserer raskt avfallsvolumet, reduserer transportkostnader og reduserer skadelige klimagassutslipp.
Gassifisering og pyrolyse er to lignende metoder, som begge bryter ned organiske avfallsmaterialer ved å utsette avfall for lave mengder oksygen og svært høy temperatur. Pyrolyse bruker absolutt ikke oksygen mens gassifisering tillater en svært lav mengde oksygen i prosessen. Gassifisering er mer fordelaktig ettersom det lar brenningsprosessen gjenvinne energi uten å forårsake luftforurensning.
Open Burning er en eldre termisk avfallsbehandling som er miljøskadelig. Forbrenningsovnene som brukes i en slik prosess har ingen forurensningskontrollanordninger. De frigjør stoffer som heksaklorbenzen, dioksiner, karbonmonoksid, partikler, flyktige organiske forbindelser, polysykliske aromatiske forbindelser og aske. Dessverre praktiseres denne metoden fortsatt av mange lokale myndigheter internasjonalt, siden den tilbyr en rimelig løsning på fast avfall.
Dumper og søppelfyllinger
Sanitære søppelfyllinger er den mest brukte løsningen for avfallshåndtering. Disse deponiene er ønsket for å eliminere eller redusere risikoen for miljø- eller folkehelsefare på grunn av avfallshåndtering. Disse områdene ligger der landområder fungerer som naturlige buffere mellom miljøet og deponiet. Deponiområdet kan for eksempel bestå av leirejord som er ganske motstandsdyktig mot farlig avfall eller er preget av fravær av overflatevannforekomster eller lavt grunnvann, noe som forhindrer risikoen for vannforurensning. Bruk av sanitærdeponier gir minst helse- og miljørisiko, men kostnadene ved å etablere slike deponier er relativt høyere enn andre avfallsdeponeringsmetoder.
Kontrollerte deponier er mer eller mindre det samme som sanitærdeponier. Disse fyllingene oppfyller mange av kravene for å være et sanitærdeponi, men kan mangle en eller to. Slike dumper kan ha en godt planlagt kapasitet, men ingen celleplanlegging. Det kan være ingen eller delvis gasshåndtering, grunnleggende journalføring eller vanlig dekning.
Bioreaktordeponier er et resultat av nyere teknologisk forskning. Disse deponiene bruker overlegne mikrobiologiske prosesser for å fremskynde avfallsnedbrytningen. Den kontrollerende funksjonen er kontinuerlig tilsetning av væske for å opprettholde optimal fuktighet for mikrobiell fordøyelse. Væsken tilsettes ved å resirkulere søppelvannet. Når mengden sigevann ikke er tilstrekkelig, brukes flytende avfall som kloakkslam.
Bioremediering
Bioremediation bruker mikroorganismer til å bryte ned og fjerne forurensninger fra forurenset jord eller vann. Det brukes ofte til å behandle oljesøl, industrielt avløpsvann og andre former for forurensning. Vanlig for forurensede områder og visse typer farlig avfall.
Kompostering er en annen mest brukte avfallshåndterings- eller behandlingsmetode som er kontrollert aerob nedbrytning av organiske avfallsmaterialer ved påvirkning av små virvelløse dyr og mikroorganismer. De vanligste komposteringsteknikkene inkluderer statisk haugkompostering, skadedyrkompostering, vindstrengskompostering og kompostering i kar.
Anaerob fordøyelse bruker også biologiske prosesser for å bryte ned organiske materialer. Anaerob fordøyelse bruker imidlertid et oksygen- og bakteriefritt miljø for å bryte ned avfallsmaterialet der kompostering må ha luft for å muliggjøre vekst av mikrober.
Det er viktig å ta hensyn til de spesifikke egenskapene til avfallet, miljøforskrifter og lokale forhold når du velger riktig avfallsbehandling og avhendingsmetode. Integrerte avfallshåndteringssystemer som kombinerer flere metoder brukes ofte for å håndtere ulike avfallsstrømmer effektivt. I tillegg spiller offentlig bevissthet og deltakelse i avfallsreduksjon og resirkuleringsarbeid en avgjørende rolle i bærekraftig avfallshåndtering.
Innleggstid: 20. desember 2023